Kariusogbaktius
I do not like the dentist. I’ve brushed my teeth three times now, hope he’ll be satisfied..
I’m happy, I’m smiling
For det første, det snør østover, som kanskje gjør at vi også får snø snart. For det andre, jeg skal ikke jobbe fredag eller lørdag, som gjør at jeg får tatt avskjed med mamma og pappa og får gå i bursdagen til min kusine, galla party. Som også gjør at jeg får gå i kjole og pynte meg akkurat så mye jeg vil. For det tredje, jeg fant igjen et gammelt skjerf i vinter skuffen i dag.
Jeg er også litt trist når jeg tenker meg om. For det første, min gode venn Christina har sluttet og blogge, og i tillegg slettet den. For det andre, jeg får ikke lest nok til en prøve vi har i morgen. For det tredje, det fine skjerfet mitt klør.
Christinas hovedgrunn til å slutte med blogging, var at hun savnet privatliv og den faktiske dagboken. Som jeg sa til henne, gjør jeg også det. Men jeg liker dette. Så jeg slutter ikke.. Men mindre privat liv, sånn som nå blir det. Det har jeg bestemt meg for. Kommer nok også til å skrive mest på engelsk. Tipse dere om nettsider, ting eller musikk og poste bilder kommer jeg iallefall ikke til å slutte med. Det går jo ikke.
Nå skal jeg høre på Arctic Monkeys og prøve hardt å lese til So prøven. Ciao, kos dere i slapset. Jeg skal på jobb.
Blurry lights by the road
Vinden lager tårer i øynene mine, lysene lyser rundt meg, ned på meg. Alt er utydelig. Lysene blinker i takt med stegene mine. Opp og ned, opp og ned. De lyser som om jeg var på et diskotek fylt med mennesker, mens det eneste levende rundt meg er de skumle svarte fuglene som sitter i trærene. Svetten renner fra panna og beinene blir lettere og lettere. Tankene surrer rundt i hjernen min som en berg og dalbane. Fra høyre del, til venstre. Høyre, venstre. Venstre, høyre. Pulsen slår fortere og fortere, beina går fortere og fortere. Det stikker i magen, men jeg kan ikke få løpt fort nok. Kinnene er kalde utenpå men glodvarme inni, kroppen er kald utvendig men glodhett innvendig.
Ja, korrekt. Det var deilig å jogge.
Sit beside me, on my very own powder cload
Det røde lyset fra stearinlysene skinner på skråtaket over meg, over senga. Senga som er stappfull av puter i forskjellige farger. Senga hvor jeg kunne lugget hele vinteren. Akkurat det skal jeg nok unngå, men å ligge et døgn hadde ikke skadet kroppen min akkurat nå. Det har av en eller annen grunn vært en lang dag. Jeg har vært på skole og jobb, ryddet rom og skap. Jeg har kommet opp med masse nye idèr og er klar til å realisere dem. Jeg trenger bare et par ting- fjær og en ny “modell”. Det var til èn av idène da, de andre er temmelig klare. Jeg trenger bare en oppholdsdag. Regn regn dra din vei.. Lalala.
I hele dag har jeg gått å tenkt på èn spesiel ting. Hva, hvem eller hvorfor kan du egentlig bare lure på. Men dette gjør meg så inderlig nysjerrig. Jeg liker det.
Jeg fikk forslag om å ta bildr av rommet mitt og legge ut. Akkurat det må jeg tenke litt på, er jo tross alt mye å røpe om meg selv. Hehe.. Men mulig jeg er åpne, snill og grei. Som vanlig.
Nå skal jeg blåse ut stearinlysene, sette pcn på gulvet nedfordi senga og skru på deilig musikk, så skal jeg forhåpentligvis sette meg på den grønne skyen og reise sakte men sikkert hele veien til drømmeland. Bli med meg?
Filmscript
Jeg har lyst til å lage en film. Jeg vil skrive manus, jeg vil regigere, jeg vil lage musikken jeg vil filme. Sette sammen alt jeg føler for til èn film. En vakker film.. En film full av skandaler og kjærlighet. En film full av tragedier og ulykkelige mennesker som ikke vet hvor de skal gjøre av seg. Mennesker som til slutt finner lykken i ett og samme øyeblikk på ulike måter og steder. Alt dette skal ha en sammenheng. Alle stedene, alle menneskene, alle hendelsene. Alt skjer tilfeldig, men alt sammen er planlagt. I èn persons tanker.
raindrops with magic light
Raindrops dripping down my chin, down the back of my legs. The sun breaks trough and it all and makes a bright magic light at the ground infront of my black shoes. Looking down the raindrops in an suspicious mind.
Bom, it all stops
Somebody dreams about you every singel night
As every day pass by, I keep thinking. Looking back to that time when everything was painless and all I did was smile. Everytime I walked the forest pat I was smiling, watching your name at my telephone screen. My dreams were made by mango cups, sunburned lips, salty hair and blue eyes. The sun set every night and we traveled the roads together. With the window rolled down and the smiles on our faces. Laughing and getting safe. We never got safe.
The warm colors. The yellow shadows, the blue eyes, the red lips. The soft hands, the perfect kiss. Your hands slowly slide into my hair and my blond curles cought your fingers. The silent, peaceful music were playing in the background of our thoughts and wishes. Our moaning and giggling filled the car seets with love. New love. thrilling, unknown, unfelt love. On the other side of the windows the sun had already left a darker light, and it was drawing a shadow on the road infornt of us. The big waves in the ocean were struggling against the rocks. The gulls were screaming love songs, for us. The air was fresh and leaved a clear hint of spring in our noses. We were in love.
Back in time. Suddenly everything is gone, forever?
The Selby, is in your place
Åh, jeg er elektrisk akkurat nå. Jeg har nettopp funnet den kuleste nettsiden ever www.theselby.com . Dette er noe av det mest geniale jeg har sett. Jeg finner ikke noe “about” på siden men etter det jeg har forstått er det proppfult av døds kule bilder av hus/leiligheter/verksted/atlièr.. osv til alt fra kunstnere til modeller. Jeg som alltid har intressert meg for interiørdesign, synes dette var døds kult. Interresant å se hvordan folk lever.
“Stedet vårt” er i følge meg noe av det som avslører personligheten vår aller best. Det forteller mye om oss som personer, hva vi liker, hva vi gjør og selvfølgelig hvordan vi lever. Jeg vet iallefall at rommet mitt sier mye om meg som person. Alle bildene på veggen, alle vintage veskene som henger på veggen, kameraene, smykkene og armbåndene, øredobbene og alt annet av tilbehør som ligger i det store grønne fatet på komoden, det gamle gullspeilet på veggen, klesskapet mitt med alle second hand klærene, skoene, skjerfene og veskene. Bøkene og alle bladene på skrivebordet, tegnesakene, alle putene i forskjellige farger og de gamle møblene. Alt dette sier mye om meg.
I loooooove The Selby.
Between yellow leaves and icy wather
Jeg tror
.. det er høst.
Klare tegn er de hvite føttene mine, de gule bladene og det kalde vannet som sakte men sikkert squiste seg opp mellom tærene mine.
Fotokonkuranse, fotoverden
Me and my bestfriend
Lukten av svinesteik er virkelig deilig på en søndags formiddag. Jeg sitter i senga å prøver å unngå å bli blendet av solskinnet som flasher fra den store speilen på veggen. Rommet mitt er rotete, klær slengt over alt fra gårdsgadens outfit dilemma. På saueteppet på fulvet foran senga ligger de aller beste motemagasinene mine, ark og tusj, saks og lim og ei mappe med noen bilder jeg har fremkalt. Gårdsdagen gikk ikke akkurat over noen som helst forventninger, men igjen unngikk jeg å bli våt tross uværet. Takket være paraplyen, som ikke overlevde kvelden. Nei, faktisk ikke vår skyld, men den enorme vinden. Var i ferd med å ta av et par ganger. Med en fantastisk god og morsom venn ved min side ble kvelden gøy etterhvert. En maxitaxi for oss selv, pepperkaker, grandis og julebrus reddet kvelden og vi krøp tilfreds under den stoore varme gode dyna.
Jeg er glad i deg, bestevenn.
You put on quite a show
Av og til er det kun et smil fra din beste venn som skal til for å reparere hver eneste skramme i den skrudde hjernen din. min?
Jeg er ganske fornøyd med meg selv i dag. Jeg har ikke forsovet meg, vært i hver eneste skoletime (selv om jeg hadde noen prioriterings komplikasjoner), klart å holde øynene oppe når læreren snakket mer en ti min i strekk, vært i godt humør, intervjuet en gjeng med rampete barneskole elever, spist masse godteri, lånt penger, sett verdens beste smil og unngått å bli våt ELLER kald. Visst ikke dette er en vellykket dag så vet jeg jammen ikke.
Jeg føler ikke noe spesielt, egentlig. Too bad. Får vel gi dere en novelle når de emosjonelle øyeblikkene strømmer over meg. Hola
Socks, underpants and a pink scarf
God morgen mine duer.
Jeg ligger i senga når jeg egentlig bør sitte på mopeden ute i det kalde været, merkelig eller hva? Jeg elsker det været, årstiden gjør med meg. Jeg har aldri i hele mitt liv vært mere avslappet. Med skjerf, truse genser og sokker ligger jeg her. Noen ting er vanskelig å holde seg unna. så et par, hmm hva skal jeg kalle dem jeg finner ikke det norske ordet, Kunngjøringer? Ja, vi ser det. Jeg var jo litt nervøs for at bloggskifte skulle minke lesertallet mitt, men det har det tvert i mot, det har økt. Noe jeg setter veldig stor pris på. At jeg vet at noen ser og leser bloggen min er godt å vite. Kommentarer derimot, skuffer meg litt. Etter hva jeg faktisk ser så er det opptil 200 personer inne på bloggen hver dag. Og maks 4 legger igjen en kommentar. Det er en smule kleint er det ikke? Jeg prøver å svare på alle kommentarer for å vise at jeg faktisk bryr meg og setter pris på det. Men til dere som kommenterer- tusen takk. Jeg vil jo ha feedback og skryt, hvem vil da ikke da? We’re human right?
Vel, nok om det. Jeg blogger jo uansett- komentarer eller ikke. Anyways, i dag skal jeg på jobb og kose meg. Etter det bærer sannsynligvis rett hjem i senga hvor jeg skal ligge å glede meg til frihelg. Hva jeg skal i helgen er derimot litt usikkert, det eneste jeg vet er at jeg skal ha det gøy og forhåpentligvis farge håret. Jeg er fattig for tiden og har ikke råd til frisørtime. Så, noen som melder seg frivilige til å være min hårfarge-assistent? Ikke det nei, okei neivel.
Så til dere som er på skolen nå- kos dere. Dere som ligger hjemme under dyna (som meg), bli liggende.
Dad’s old Nikon
Dette kameraet brukte pappa da han var yngre. Dette er en skikkelig memory catcher guys. I morgen skal jeg skaffe filmer til det, jeg gleder meg.
Sometimes you need some booring daily shit
Akkurat i dag kan jeg ikke si at jeg misliker høsten. Jeg har faktisk nytt høsten i dag, først klarte jeg og fullføre en så og si vellykket norsk tentamen, jeg har klart å sette pris på varmen på rommet mitt, jeg har klart å nyte solskinnsværet ved å gå en deilig tur med My, som samtidig gjorde henne overlykkelig. Tilfredstillende å glede andre, eller hva sier dere? Funker like bra med hunder også foresten. Jeg har jogget i regnet, jeg har sittet på saueteppet mitt, foran sengen og hørt på Jack Johnson og drukket varm sjokolade. Alt i alt har dette vært en fin dag. I dag er jeg glad og fornøyd. Selv om jeg stadig vekk fryser noe hinsides på føttene. Ullsokker sier du?
My precious and I
Jeg ligger på magen i senga med en av de nydeligste skapningene jeg vet om. Nemlig en av mine kjæreste eiendeler- Lille My. Hun er helt utrolig søt og sjarmerende. Det kan kanskje høres ut som en usynlig venn, à la Skybert , men det er det ikke. Det er min søte lille hårete pjokk. Er hun ikke nydelig? Vell, jeg elsker henne. Hun er usedvanlig skeptisk og ufotogen til å være hund. Jeg har prøvd uendelig mange ganger nå og få henne til å se på kamera og se fin ut. I failed
Falsk alarm, 10 min etter: Jeg fikk det til ! Dette gikk over mine forventninger. Må kanskje tilføye at jeg var nødt til å lyve for henne, ved å bruke ordet “tur”.
I have sort of a dream
Vi har alle et lite ønske om hva vi vil bli når vi “blir voksne”, det forandrer seg muligens flere ganger i løpet av ungdommen fordi du blir mer og mer sikker på deg selv og hvem du er. Du blir mer og mer sikker på hva du vil gjøre og hvordan du vil gjøre det.
Jeg har helt til nå, alltid tenkt at ” Ærh, det er ikke noe å stresse med jeg har jo mange år å finne ut av det på”. Plutselig ut av ingenting oppdager jeg at å fange øyeblikk er noe jeg liker. Jeg kjøper meg et kamera, en sommer og tar masse bilder på min reise i Thailand. Med kameraet i hånden var det som om jeg fikk et helt annet syn på ting. Jeg så motiver overalt. Jeg knipset og knipset, der jeg satt med vinden i håret bakpå mopeden, susende forbi den ene palmen etter den andre. Bygninger, mennesker, trær, dyr, bølger, biler, alt- var fint. Jeg kom hjem og fortsatte på samme måte hjemme. Jeg begynte og ta med kameraet på fest, fanget litt FOR mange øyeblikk vell og merke. Det å ta bilder ble en del av hverdagen min.
Det ble vår og ting ble bare nydeligere og nydeligere samtidig som jeg ble mer og mer intressert. Strender, skoger, vann, jeg fanget det alt. Jeg koste meg med bildene og syntes det var gøy. Jeg begynte å få skryt av at bildene mine var gode og at jeg var dyktig. Sommeren kom og jeg knipset videre. Samtidig som naturen forvandlet seg gradvis mer og mer eventyrlig ble jeg gradvis mer og mer bevisst på hvordan jeg skulle gjøre ting, med kamerat i hånda. Så kom den dagen min aller beste venn ble ødelagt, kameraet kunne ikke fikses med mindre jeg betalte en høy sum og jeg bestmte meg , spontan som jeg er for å kjøpe et speilreflekskamera. Jeg hadde aldri brukt et speilreflekskamera før i hele mitt liv, faktisk aldri holdt ett, så dette var heeelt nytt for meg. Jeg fikk samlet og spart sammen penger og dagen etter gikk jeg i butikken og kjøpte Canon EOS 450D. Jeg var virkelig overlykkelig og kunne nesten ikke vente de to timene batteri måtte lade. Jeg koste meg når jeg kunne høre den deilige lyden “klikk klikk, klikk” om og om igjen. Bilde etter bilde, og jeg ble stadig gladere. Jeg var overalt for å fange nydelige steder og minner. Jeg fikk mer og mer skryt og ble mer og mer glad i det og fotografere på ordentlig. Jeg fikk et helt annet syn på verden- på ting rundt meg og menneskene rundt meg. Naturen ble plutselig til noe helt ekstremt vakkert jeg ble avhengig av. Jeg fikk et nytt syn på omtrent alt. Jeg følte meg i live.
Det var slik jeg oppdagde at jeg ønsker å bli/være fotograf. Men: Jeg vil ikke bare være personen som trykker på avtrekkeren og ber personen på andre siden om å smile. Jeg vil være hjernen bak alt- sette meg ut skapningen, finne stedet, skape stemningen, stjele lyset, bestemme antrekket og fange øyeblikket. Jeg vil selv sette sammen hele bildet. Jeg vil selv komme opp med idèen, selv style modellene, bestemme hvor og hvem. Jeg vil klare det.
Jeg vet at etter jeg er ferdig og fri fra alle forpliktelser skal jeg reise ut i verden og fange så mange øyeblikk at selv Buddah ville blitt imponert.
I wish from me to ?
Dette kameraet er noe jeg virkelig ønsker meg til jul. Det er søtt , lite og tar døds kule vintage bilder. Det hører med masse kule ting og best av alt, det koster ikke mye. Den kommer i en søt eske.. Aww..
Det klassiske Diana-kamera er nå tilgjengelig fra Lomography!
Filmformat: 120 , Størrelse: 12.5cm x 9.5cm x 7.6cm)
Lekker eske, perfekt som presang!
