Time and time again

Relax, jeg er ikke død, heller ikke borte. Jeg har bare ikke orket. Har ikke orket å skrive, lese, spise eller stresse. Men nå ser ting ut til å ordne seg og jeg kan forhåpentligvis bli kvitt bekymringen som alltid ligger der når jeg reiser meg opp fra senga om morgenen, går ned trappen og kikker meg rundt. Når jeg ser de fjerne øynene, langt langt borte fra hvor de burde vært, når jeg hører den slitne stemmen si ting totalt uten mening kjenner jeg at det må ta slutt. Visse ting driver meg til vannvidd, uten at jeg egentlig tilater det å virke inn på meg. Når alt kommer til alt er det vel den ene tingen som virkelig gjør innvirkning på meg. Hadde du bare klart det.

Ellers går dagene, entem våkner jeg eller så gjør jeg ikke. enten står jeg opp og går i dusjen ellers så blir jeg liggende. Enten smiler jeg eller så orker jeg ikke. Alt avhengig av enkelte ting. Jeg er spent, hele tiden. Kjenner at jeg trenger noe positivt som kan få meg til å få lyst til å hoppe himmelhøyt.

Sånn ellers, så har jeg og Merethe vært å tatt noen bilder i dag, jeg har hatt fri i dag og spist en brent grandis, nå skal jeg strax lage brownies, få besøk og se Grease-programmet på tvnorge.

Jeg vet dette er et vanskelig spørsmål, men : Er Pizza best med sprø bunn eller seig?