” Hvor skal armene ut?”
Dette har vært en fin kveld i den hvite stue. Jeg har hatt besøk av Liv Siren i hele dag og vi har lagd kanelboller og spist så mange at vi har strandet på sofaen med dyna over oss. Jeg innrømmer og ikke ha fått gjort alt skolearbeidet som jeg burde, men i stedet har jeg funnet ut at hunder er både smarte og kjærlige.. Bare se her og her du.
“Liv Siren, hva synes du om denne? “. Hun konsentrerer seg og ser på meg ” Hvor skal armene ut?”.
This is an outfit post, actually
The jacket and the brown pumps is after my mom, the pant are from only, the fur is a secret i’d never tell.
Longing for the blue sea
Mens jeg ligger på sofaen med dyna dradd godt opp under armene og hører på here comes the sun kjenner jeg lengselen etter varme kvelder på stranden. Spasere barbeint langs vannkanten og høre bølgene slå mot sanden mens solen går ned og danner et blått, fiolett og gult lys så langt øyet kan se. Jeg skulle ønske jeg kunne ligge der i sanden akkurat nå, slik jeg gjorde den dagen. Bare ligge der og høre på sjøen og kjenne sanden klistre seg til den varme, brune huden min. Hav så langt øyet kan se.
Vel, back to reality, det regner og været kunne ikke vært stort tristere, men siden jeg ligger syk inne på sofaen skal jeg ikke klage, for jeg kunne muligens ikke hatt det stort bedre med tanke på omstendighetene. Jeg ligger her med en god varm dyne over meg, en deilig liten dott av en hund (som stikker snuten så langt opp i dataskjermen som mulig med en gang hun får sjansen). Jeg skal snart lage meg kakao og legge meg ned for og lese de to vidunderlige Vogue bladene jeg har kjøpt. Fulle av inspirasjon som garantert gjør meg både eiesyk og skapesyk. For dere som ikke har fått det med dere så har de 25 % på alle utenlandske blader på Narvesen for tiden. Sometter min mening er den beste kampanjen de har på Narvesen, bedre enn pølsefest, 6 kr hg for små gidteri og alt annet. Genialt rett og slett, iallefall for min del.
Nå synger Beatles “Love is all you need ” om og om igjen her, muligens bare for å minne meg enda mer på hvor lite kjærlighet jeg får nå som ma & pa er borte. Den eneste kjærligheten jeg får nå i dag er antageligvis fra dotten som nettopp feis og syter etter å få komme ut og lufte seg. Siden jeg ligger godt plantet under dyna ser jeg ikke noen mulighet for det akkurat i dette sekundet.
Okey, to sek. Jeg må lufte dotten. Jeg klarte ikke motstå de kul runde svarte øynene.
Mens jeg stod med hodet lent inntil dørkarmen og kikket ut mot alt det gule og orange ute i hagen gikk det opp for meg at det rett og slett ikke ser ut. Jeg er lei av gult og orange nå. Det kan hende det er fordi jeg er lei av regn og sofadager, hvem vet. Jeg vil se blått hav, brune ben og gule solstråler.
Dere har kanskje lagt merke til at jeg har droppet den drømmende, fantastifulle, forestillende, filsofiske skriveformen min? Kanskje? Ja, siden det var andre som også prøvde seg på den formen, ble jeg litt lei og bestemte meg derfor for å spare på all fantasien min til boken jeg en gang i løpet av livet skal skrive. Hva synes dere? Savner dere de fantasifulle drømme-aktige tankene mine, som inn i mellom ble til historier?
That’s it for now. Jeg må komme igang med skolearbeidet jeg hadde lyst til å stappe opp i rumpa på statuen i går. Ciao
Og til dere, litt tirsdagskos fra Elias Tahan, værsågod.
