Freedom can be freezing take a picture from the pretty side

She told me, that afternoon

Where is it i’ve been what is it i’ve done

They keep anwsering, they keep screaming. But they don’t know, they don’t understand. No one does. It is no secret.

Kate skal være med meg

.. Til drømmeland

I don’t get much from heroes

Dagen går og i dag kom jeg meg på skolen etter litt nøling og rynking på nesen mens jeg stakk nesa opp over dyna kl. 8 i dag morges. Med muntlig høring som ventet på skolen hadde jeg ikke noe valg enn å friske meg opp og komme meg opp av senga. Jeg stod heldigvis opp på rett bein, for dagen ble rimelig ok. Jeg har ikke fulgt alle reglene jeg lagde før jeg sovnet i går, men who cares, jeg har nok av tid, right? Nå sitter jeg igjen, i den hvite sofaen, i den hvite stuen med beina på bordet, vell og merke. I kveld har jeg og M hatt filmkveld med mint-is, chilinøtter, melkesjokolade og toffeecups. Man har godt av slik i blant skjønner du.

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg har lagt inn en novelle her.   Som dere kan kose dere med før dere legger dere, til frokosten, lunsjen eller kanskje til kvelds, deres valg. Hvilken karakter ville du gitt den? Vell uansett, jeg skal komme meg i seng, ta første tog over regnbuen, gjennom rosa skyer og inn i drømmeland. God natt.

I saw him that tuesday moring in the park

Han sov i sengen, dekket med puter i alle regnbuens farger

Himmelen var nærmest svart, med et hint av lilla og blå, kongeblå. Stjerne var på plass og det hele var usedvanlig vakkert. Uimotståelig.  Faktisk så vakkert at hun ikke klarte å se fremover, hun fortsatte og lene hodet bakover og se i retningen av det uendelige.

 

Hun lukket døren bak seg og tråkket innforbi den slitte dørkarmen. Hun prøvde å være stille, men skoene hennes ga fra seg et knirk og hun frøs til is. Hun stod helt stille, nervøs. Forsøkte igjen og ta steget, vellykket. Hun kikket seg rundt. Det lå en varm luft i rommet, i motsetning til den hun hadde pustet inn da hun stod ute på gangfeltet med hodet lent bakover  opp mot  den kongeblå stjernehimmelen. Alt var slik hun hadde håpet på, akkurat slik hun hadde forestilt seg. Bortsett fra èn ting, veggene. De var ikke malt i rødt slik hun hadde tenkt. De var malt i grønt, orange, brunt og blått. De var alle forskjellige, forskjellige mønster, forskjellige farger. Hun ble overasket. Hun smilte og ristet på hodet. Han var virkelig spesiell. Det var det hun likte ved han, han fikk henne til å føle noe helt anderledes, noe hun aldri hadde visst om. Ikke bare kjærlighet, men noe enda bedre. De mørke krøllene, den brune kroppen, det skjeve smilet; Alt ved han var spennende.

Hun bøyde seg ned for og åpne glidelåsen i støvlettene, og fikk øye på noe under komoden, en lapp. Hun leste, smilte og hang fra seg jakken på stolen.

 

Det var som om hun nettopp hadde åpnet døren til en helt annen verden, en verden fylt med spenning, eventyr, hemmeligheter, mysterier og sist men ikke minst; kjærlighet. Det luktet rart. Hun løftet haken, pustet inn luktene og prøvde å gjenkjenne dem. Men mislyktes. Det var ugjenkjennelig og spennende, som sagt som en helt ny, egen verden. Men hvor var han?